Rikshosbetalet i mitt hjerte.

Den 17.gikk turen til Rikshostbetaket i Oslo for hjerte undersøkelse i forbindelse med nyretransplantasjonen.

Gledet meg stort og trodde at hjerte bare skulle scannes og at det ikke tok allvedens tid :-)

Og jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle komme den 17. og ta prøven den 18..... :-)


 

Fatter'n leverte meg kl 10.30 og jeg hadde time kl 11.00.

Oppe på nyre  avd, i 2. egt. ,fikk jeg besjed når jeg ankom om at jeg måtte ta noen blodprøver først.

Ned i gjenn.Det var masse folk i venterommet og utenfor, så dette tok sikker litt tid tengte jeg :-)

Fikk kølapp nr 86 og besked om at vente tiden var 50 min.Her gidder ikke jeg sitte å vente tengte jeg, så jeg gikk

opp på nyre avd igjenn for å vente der. :-) 40 min gikk og jeg gikk så ned igjenn for å vente der de siste minnuttene.

Men da jeg kom ned igjenn var de kommet til nr 98...Fanken tengte jeg...nå må jeg ha meg ny kølapp og vente enda litt lengre på å få ta blodbrøvene.

Gikk bort til skranken og viste lappen å sa at nr mitt var gått.Ja det har det hvist sa vedkommende i skranken.Men du sa det tok 50 min sa jeg og hørte selv at

jeg var lettere irritert i stemmen.Ja det gikk fortere enn vi trodde så du får få en ly lapp sa skranke mannen.Hvordan i allverden skulle jeg vite det hørte jeg

meg selv si før jeg egentlig fikk tid til å tenke meg om.Det bare datt ut av meg,sikkert fordi jeg var irritert på at jeg måtte vente enda lengre for å få tatt

blodprøvene.Men vi ordner dette sa han,vent her så ta vi deg som neste mann.Glede :-)


Blodprøvene ble tatt(bildet) og jeg gikk opp på nyre avd igjenn og fortalte i skranken at jeg var ferdig.Fikk da besked om å sitte ned å vente litt så skulle det komme noen å snakke med meg.Ventet i 7 lange og 7 breie før det endelig kom noen.Hun var veldig hyggelig og fortalte at de ikke hadde noen rom ledig enda til meg så jeg fikk bare sitte å vente litt lengre :-) Satte meg ned for å vente....og ventet .....og ventet....1 time gikk...ringte litt rundt for å få tiden til å gå.....2 timer gikk...jeg sovnet litt og ventet litt til :-) 3 timer gikk :-) Endelig kom det en lege som ville ha noen diverse opplysninger.Ble fort ferdig med opplysningene han trengte og fikk besled om å vente litt så skulle det komme en sykepleier og hjelpe meg videre.Etter litt venting,noen tlf sammtaler og litt avdupping så kom det en sykepleier å hendviste meg til rom 2018,som var ett dobeltrom.Der var det allerde en eldre mann som lå og sov.Jeg fikk tingene mine på plass og la meg på senga for slappe litt av.En blir for sliten av å vente så mye :-)))))))) Etter en liten stund våknet den litt eldre mannen og vi kom i snakk.Huske ikke helt hva vi snakket om til å begynne ned, men han var i så fall veldig hyggelig og lett å snakke med....de gangene jeg fikk sakt noe :-) Han snakket i vei som om han sulle ha fått godt betalt :-) Og det var egentlig ganske greit fordi jeg liker å høre på andre fortelle :-) Han fortalte om sitt eget liv,barn,barnebarn og jobben han hadde hatt og steder han hadde bodd og mennesker han hadde møtt i livet sitt :-) Skravla gikk og jeg lyttet :-) Vedig koselig :-) Og etter en stund fikk jeg besøk av familiemedlemer :-)  Koselig med besøk :-)



Det var smittefare på avdeligen(omgangsyke)så jeg brukte ofte munnbind.Hadde verken lyst eller tid til få den driten nå :-)

 

Etter at familien hadde dratt og midagen inntatt, ble romkammeraten og jeg liggende å se litt på tv.Og i 9 tiden skrudde vi av tv'n og ble sittende å snakke.Vi snakket om alt mulig rart og han fortalte mange morsome historien og vi lo og hadde det egentlig ganske så morsomt :-)  Etter en stund fortalte han at han hadde fått blodkreft og fått besjed om at han hadde bare 7 mnd igjenn å leve,og at han hadde fått en svuls på bukspyttkjertelen.Det var denne svulsen han var inne for å få bukt på nå med no' gift greier.Vi ble sittende å snakke om dette til klokken ble kvart på ett på natta, og klokken 12 og halv ett kom det inn en sykepleier og  lurte på om det snart var natta :-) Siste gangen hun var inne hos oss sa hun at vi måtte slukke lyset når vi la oss og vi fant ut at det var egentlig på tide å komme seg i seng.Han fortalte at han valigvis legger seg i halv 10 tiden,så dette var langt over han vanlige leggetid :-) Men sånn blir det noen ganger i hyggelig selskap :-) Tiden går og mann glemmer den helt :-) Jeg må legge til at det var 3 år siden han hadde fått besked om at han hadde 7 mnd igjenn å leve,så det hadde gått mye bedre enn han hadde fått beskjed om,noe han var veldig glad for selfølgelig :-) Natten gikk videre uten de store utfordringene.Våknet 4-5 ganger og syntes senga var litt i hardeste laget,men det er vell ikke så mye å klage på.Litt uvandt i forhold til det mann er vant til hjemme  bare :-) 

Neste morgen kom og det var tid for de 19 tablettene som jeg tar for å holde meg unna dialyse :-)


Etter at de var inntatt så var det å vente på at det kom en sykepleier å satte en kanyle så jeg fikk litt veske i kroppen.1 liter skulle inn på 2-3 timer.

 



.

Når det var unnagjort så bar det videre inn på der jeg skulle undersøke hjertet.

 


 

VROM VROM,HER GÅR DET UNNA :-)

Ankom riktig avd og ble plassert på undersøkelsesbordet.Ble godt tatt vare på av Steinar (mener jeg han het) som gjorde meg i stand før legen kom :-)



Som sakt før så trodde jeg at jeg bare skulle scanne hjerte.Men tidligere på dagen så fikk jeg besked om hva de skulle gjøre.Jeg skulle få en dingse greie stikkende inn nederst i armen ,inn i en blodåre,opp og ned til hjerte.De sa jeg fikk lokal bedøvelse og ville bare kjenne litt røskling i blodåren.FEIL!!!!!!

 



Her ligger jeg klar rett før legen kommer.

 

Det første legen gjorde var å vaske meg på under armen med en veske som kjentes ut som isvann.Så no' steriliserings greie og deretter lokalbedøvelse.(tror jeg) I såfall var det helt jævlig vondt.Mann prøver alltid å være litt tøff i slike situasjoner,men det funker ikke alltid :-) Så ga han meg kontrast væske i armen og det kjetes ut som om hele armen ble iskald.Helt rar opplevelse.Det hele gikk litt fort og jeg tror jeg skreik høyt ett eller annet banne ord :-) Videre kjente jeg han dyttet dingsegreia inn i underarmen og videre opp i overarmen og videre opp i hals området.Videre kjente jeg ikke noe.Etterpå gjorde litt vondt nederst i armen, men det gikk greit.Han rota rundt i ca 10 min eller no' sånt og fortalte så at nå var han ferdig.Men bare vent litt sa han og  forlot meg med dingsegreia forsatt inni meg.Litt panik.Nå dæver jeg tengte jeg mens det ble litt mere vondt.Det ene minuttet han var borte kjentes ut som veeeeeldig lang tid.Så kom han tilbake og begynte å dra dingsegreia ut igjenn.Førts kjente jeg den i hals området,så litt i overarmen og deretter i litt iunderarmen.Ingen smerte,bare kjente han dro den tilbake.Så skulle han dra den ut av armen.Han sa ett eller annet ,men det gjorde pluteslig så jævelig vondt at jeg skreik vedig høyt:SVARTE FAN I HELVETE! Men smetren gikk fort over :-) Så satte han en plastikk klemme over såret i håndledd område og pumpet luft inn slik at såret ble klemmet godt igjenn.Det kjentes ut som om jeg ikke fikk blod i fingrene og det gjorde forferdlig vondt.Fingtene ble helt hvite.Jeg ble kjørt tilbake til mitt eget rom og tengte at dette kom sikkert til å gi seg snart :-)Men den gang ei :-( Det ble bare være og værre.Det endte med at jeg satt på sengekanten og vugget frem og tilbake med overkroppen  sammtidig som jeg slo beina sammen og fra hverandre. Helvete å det gjorde vondt.Fy så stor og tøff gutt jeg var :-)) Etter en god stund kom det inn en sykepleier som lettet litt på lufttrykket og det føltes litt bedre,men forsatt veldig vondt.Jeg begynte å gå litt frem og tilbake på rommet samtidig som jeg snakket med romkammerat.Tankene ble da konsentrert på andre ting så det ble enda litt bedre :-) Etter enda en liten stund kom en ny sykepleier å lettet enda mere på trykket og sa at hvist såret ble fint i dag så fikk jeg dra hjem senere,hvist ikke så måtte jeg bli til i morgen.Det hadde jeg ikke no' lyst til så jeg håpet det ville ordne seg.Etter vært kom mutter'n og fatter'n på besøk og vi ble alle sammen sittende å snakke med romkammeraten.Tiden gikk og trykket på hånden ble bedre og bedre og jeg klarte å slappe ordentlig av.Koste meg med god middag og slappet av med mere go' snakk og hyggelig besøk :-) Sykepleier kom å sjekket såret igjenn og sa det så vedig bra ut :-) Jeg kunne få dra hjem samme dag :-)) juuhuu :-)) Eneste greia var at jeg måtte sitte igjenn en time etter sårpressa var tatt av for etterkontroll.Etter det kom legen inn å fortalte at det så ikke så veldig bra ut i 2 av årene rund hjerte.Det var sånn 50/50 % sjangse på at de måtte fikse det problemet før oprasjon.Han måtta bare ha et møte med en annen lege så skulle han komme tilbake å fortelle hva de hadde kommet frem til.Litt mere venting :-)  Da han endelig kom tilbake fortalte han at de har valgt å fikse problemet for å være på den sikre siden før opprasjonen,slik at det ikke sjedde noe de ikke hadde styr på.Så jeg fikk besjed om å komme tilbake om nøyaktig 4 uker for å fikse problemet.Ny runde med mere venting,harde senger,kalde armer,dingsegreier inn i kroppen,banning i videns sky og smerte.Men jeg er glad jeg bor i Norge.I værste fall hadde jeg karnsje vært dau for lenge siden :-) Vi dro så hjem igjenn og nå er det bare å vente på ny innkalling til Rikshostbetalet for videre reperasjoner av et ikke så helt bra hjerte :-) Men det ordner seg. :-) Det gjør det alltid :-)Jeg velger å være opptimist :-) Da går det så mye bedre :-) Men jeg gruer meg litt...bare så det er sakt :-)

Ha en fin dag alle sammen :-)

Love you :-)

 


8 kommentarer

18.01.2013 kl.18:59

Hei :-) Håper smertene er over for denne gang. Jaggu mye du må igjennom :-( En får kanskje være glad en bor i Norge ja, trur legene er flinke. Lykke til videre, ordner seg nok ja :-) Klem :-))

Inger Johansen

18.01.2013 kl.20:03

Godt gjort og holde på humøret, men alternativet er ikke bra.... =) Håper tida går fort, og at du er klar for nyretransplantasjon så fort som mulig =)

Jane

19.01.2013 kl.02:36

Du skriver på en måte at det blir komisk, syntes jeg hører du banner å skriker haha.. Litt tragikomisk.. MEN det blir bra , må jo bare det. Love u 2:-)

Unn Kristin

19.01.2013 kl.10:29

Så flink du er til å fortelle Rodgeir :-) Her er det både alvor og latter i "stemmen" , jeg kjenner jeg både blir lei meg og ler litt under denne historien din. du er jammen flink til å formidle på en optimistiske måte !! Stå på , dette går rette veien , og JA jeg trur vi skal være glad for at vi bor i Norges land- håper du slipper smertene snart :-)

Denne bloggen skal jeg følge med på :-)

Stor klem fra tidligere skolevenninne :-)

Roddy

19.01.2013 kl.11:41

Til Anonym: Ja det håper jeg oxo :-) En får bare fighte videre så går det nok rette veien :-) xoxo

Roddy

19.01.2013 kl.11:43

Til Inger Johansen: En gjør så godt en kan :-) Små lyspungter i livet hjelper mye :-) Ja det håper jeg oxo,Can't wait ;.)

Roddy

19.01.2013 kl.11:44

Til Jane:Det var så helvetes vondt så det bare kom av seg selv :-)

Roddy

19.01.2013 kl.13:52

Til Unn Kristin: Tusen takk for hyggelig ord Unn Kristin :-) Og det er veldig hyggelig at du følger med :-) Jeg skriver slik jeg føler det er og karnsje det blir litt detaljert noen ganger med jeg syntes det må med liksom :-) xoxo

Skriv en ny kommentar

Roddy

Roddy

46, Ullensaker

Alterherlig bloggen er meg på godt og vondt.Nedturer og oppturer.Med hjerte i hånden skal jeg prøve å dele tanker og følelser med dere her inne og hva jeg evt mener om enkelte ting.....eller ikke mener.

Kategorier

Arkiv

hits